Hva er forskjellen på å skrive serieromaner og enkeltstående bøker?

Det spørsmålet får jeg stadig vekk. Og når jeg ble oppfordret til å skrive et blogginnlegg om det, tok jeg utfordringen på strak arm. Ettersom jeg i prinsippet gjør begge deler, i alle fall ut dette året, kan jeg si litt om likhetene og ulikhetene. Det er mange spirende forfattersjeler der ute, og flere av dem lurer på om de skal gå for serie eller enkeltstående bøker. Jeg vil si at begge deler er givende, og gir verdifull erfaring.

Likheter og ulikheter:

1. Skap en ramme rundt fortellingen

-  I en serieroman må du til en viss grad følge en «mal». Leserne forventer en viss andel drama, spenning og kjærlighet – og gjerne i en historisk setting (historiske romaner selger i alle fall best). Det kan føles litt kvelende å føle en slik mal. På en annen side gjør det skrivingen enklere – du har en ramme å forholde deg til.

- I enkeltstående bøker står du friere til å skrive historien slik du vil. Men husk at forlaget som oftest har ønsker om endringer, og dette kan føre til at du må skrive om en bok flere ganger. De fleste må gjennom denne «kverna» – i alle fall debutanter.

2. Dra leseren inn i universet

- Når du skriver serie er det svært viktig at den første boken fenger, slik at leseren henger med videre. De tre første bøkene regnes som særlig viktige, og det er disse det er mest jobb med. Etter dette går det som regel enklere og raskere å skrive, for da er karakterene og historien etablert.

- I enkeltstående bøker er det også viktig at leseren kommer øyeblikkelig inn i universet. Hvor mange ganger har du ikke lagt fra deg en bok etter noen sider fordi den ikke fenger?

3. Få mange tilhengere

- I serielitteratur får du mange gode tilhengere, hvis du er heldig og serien fenger. Det finnes ikke noe som varmer hjertet mer enn når noen leser boken din to ganger rett etter hverandre, bare fordi de ikke vil slippe universet før neste bok kommer.

- Du har som regel ikke like mange tilhengere når du skriver enkeltstående bøker, hvis ikke du har et kjent navn.  Fordelen er at du får anmeldelser (selv om dette også er på godt og vondt). Dessverre er det ikke like mange som anmelder serielitteratur.

4. Vær kreativ under press

- Å skrive serie er et maratonløp. Det kan være slitsomt og krevende å skrive under press, og det krever sin kvinne (eller mann) å holde kvaliteten oppe. Samtidig får du trent opp selvdisiplinen og kunsten å være kreativ under press. Å være forfatter er en jobb som alt annet , og fjernt fra kunstnermyten om å sitte i solnedgangen og vente på inspirasjon.

- Når du skriver enkeltstående bøker har du ikke samme tidspress på deg. Det er befriende, og det gjør det lettere å opprettholde god kvalitet hele veien. Samtidig kan du bli lite produktiv, når du ikke har en deadline. Det er også mer rom for å være selvkritisk, i en periode der du burde la kreativiteten flyte fritt (og heller lese deg selv kritisk i etterkant).

5. Skap kvalitet

- Forlagene tilstreber kvalitet, enten du skriver enkeltstående bøker eller serier. Dessverre lider serielitteraturen av unødvendig komplekser og myter. Det er bare tull at man er forpliktet til å legge inn heftige sexscener. Ja, sex selger. Men du velger selv hvor detaljert du vil skrive det – eller om det i det hele tatt skal med. Redaktørene tilstreber god dramaturgi, troverdige karakterer, historisk korrekte fakta, leservennlighet og tilgjengelig, og gode cliffhangere som skal drive leseren videre. Her har alle noe å lære!

Etter å ha skrevet på «Sofia på Måkøya»-serien siden 2007, er jeg klar for å gjøre noe annet. Med meg på veien tar jeg med meg erfaringen serielitteraturen har gitt meg. Det å skrive gode pageturnere under press og få tusenvis av lesere til å kjøpe boken din hver måned, det er en kraftprestasjon i seg selv.

Heia forfattere i alle kategorier!

Enkeltstående bok (Gyldendal)Serie (Schibsted)

Publisert i Generelt | Skriv en kommentar

I skyggen av store trær – min skjønnlitterære debut!

Endelig er boken er! «I skyggen av store trær» er min første enkeltstående roman, og den lanseres av Gyldendal i disse dager. Håper du vil lese den!

Les hvordan forlaget beskriver boken her! På samme side kan du bestille «I skyggen av store trær».

http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/I-skyggen-av-store-traer

«I skyggen av store trær» har fått terningkast 5 av Trønderavisa. Les hva de skriver om boken her:

Betahes Bokhylle (blogg) ga boken terningkast 6:

Dette er en «page-turner», en varm og vakker bok og det er nesten som jeg blir litt «misunnelig» på de som ikke har fått gleden av å lese denne enda. Jeg håper at det kommer flere bøker fra denne kanten! Det var rett og slett umulig å legge den fra seg, fordi jeg måtte vite hvordan dette skulle gå. Dette er sommerens MÅ HA- bok! Ikke noe å trekke her – Terningkast 6!

Publisert i Generelt | 2 kommentarer

Fabel & Blendverk – Det nye meg!

1. februar starter jeg for meg selv – og firmaet har fått det velklingende navnet «Fabel & Blendverk».

Jeg har sagt opp min faste stilling som journalist/nettredaktør i Egmont HM Forlag, rett og slett sluppet tak i det trygge (trygghet er en illusjon) og satset på det jeg brenner for og VIL gjøre. Det gjør meg glad, inspirert og full av krutt!

Behov for min kompetanse? Her er litt av hva »Fabel & Blendverk» kan tilby:

Skribentarbeid
Jeg er først og fremst forfatter. Jeg har skrevet en skjønnlitterær bok for Gyldendal som kommer til våren og skriver på en bokserie for Schibsted. Jeg har også lang og bred erfaring med å skrive og redigere artikler, manus og reklametekster. Trenger du noen til å skrive for deg? Ikke nøl med å ta kontakt.

Mine bøker:

http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/I-skyggen-av-store-traer

http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Norske-romanserier/Sofia-pa-Makoya/
Voicing

Jeg gir stemme til diverse reklamer, jingler og informasjonsfilmer. Trenger du en stemme? Jeg bistår gjerne. Se eksempel under:

Tjørhomfjellet_Drømmedag_2012
Coaching/Gestaltterapi
Jeg er snart halvveis i en fire års utdanning som gestaltterapeut. Etter hvert kan jeg begynne å gi timer som coach/gestaltterapeut. Det vil bli mer informasjon om dette på en egen side.
Lurer du på hva gestaltterapi er? Se her for en kort beskrivelse:

http://no.wikipedia.org/wiki/Gestaltterapi

Kontakt: kristine@s-henningsen.com
Logoen er illustrert av min gode venn og illustratør Tom Sølvberg

Publisert i Generelt | 1 kommentar

Hvordan skrive en bok

Publisert i Generelt | Skriv en kommentar

HVORDAN SKRIVE EN (GOD) BOK – 10 NYTTIGE TIPS

1. Skriv ned noen setninger om hva du vil formidle. Hva er budskapet, hvem skriver du for og hvordan skal du fortelle det? Med noen enkle setninger på veggen, eller i bakhodet, vil boken automatisk bli mer spissvinklet. Da unngår du lettere ”turer på skauen” og unødige partier.
2. Planlegg. Det er mange måter å skrive en bok på. Fremgangsmåten beror på både forfatteren og sjangeren. Noen planlegger handling og synopsis ned til minste detalj før de begynner, mens andre lar det flyte mer av seg selv. Skal du skrive krim, er det viktig å ha et plot og planlegge godt, så leseren får passe doser med drypp til riktig tid. Uansett er det viktig at boken har driv hele veien, så leseren ikke faller av.
3. Skap troverdige karakterer. Er de vage for deg, er de vage for leseren også. Tenk gjennom hver enkelt karakter, tegn dem gjerne opp eller klipp ut bilder av mennesker som ligner. Lag en liten biografi til hver enkelt: Hvordan er de som personer? Hva jobber de med? Hva slags hobbyer har de? Hvordan er relasjonene til de andre menneskene i boken? Husk: Endimensjonale karakterer er kjedelige. Komplekse karakterer er spennende – og mer troverdige.
4. Tenk dramaturgi. Skriv gjerne ned alle kapitlene, for eksempel med tittel og noen stikkord, så kan du omrokkere på rekkefølgen etterpå. Heng gjerne opp arkene på veggen og lek deg frem. Hva skjer hvis noe bytter plass? Klassisk dramaturgi går ut på at man skal bygge opp konflikter i begynnelsen av boken, som løser seg underveis. Mot midten av boken bygger det seg opp til en mindre konflikt, som løser seg, og omtrent en tredel ut i handlingen skjer det en kraftig opptrapping av den største konflikten. Så trappes konflikten gradvis ned (løser seg) mot slutten av boken.
5. Fang leseren raskt. Du har bare noen, få korte setninger på deg til å kapre leseren. Kjeder hun seg, klapper hun fort igjen boken din og velger en annen. Kanskje har du en spesiell scene du vil starte med, som drar leseren inn i handlingen? En spennende dialog? Eller et spesielt bilde som vekker nysgjerrigheten?
6. La det flyte. Ikke flikk på hver setning mens du skriver. La det flyte fritt, da får det mer driv, energi og nerve. Har du en sensurerende figur på skulderen, som ødelegger for deg? Forestill deg at du lukker ham inne i et skap, og at du ikke slipper ham ut igjen før du skal i gang med redigeringsfasen. Husk: Det er ingen som trenger å lese det du har skrevet før du er klar for det. Selv viser jeg aldri noen min råtekst, mannen min får ikke engang lov til å kikke meg over skulderen. Da hadde han lurt på om jeg hadde ghostwriter til alle bøkene mine.
7. Si kun én ting og vis kun ett bilde om gangen. Hvis ikke har det en tendens til å slå hverandre i hjel. Dropp jåleriet, og kill your darlings.
8. Smak på setningene dine. Les dem gjerne høyt, eller hele deler av teksten. Da er det lettere å se hvordan flyten er og oppdage hvor det eventuelt skurrer.
9. 3 gode, generelle skriveråd: Del opp lange og innfløkte setninger. Plasser verbet tidlig i setningen. Show, dont tell.
10. Statistikker viser at folk husker åpne slutter best
. Sannsynligvis er det et fenomen vi i gestaltterapien kaller for ”en ulukket gestalt”. Det vi ikke har fått avsluttet i hodet, husker vi bedre. Men ikke la leseren føle seg snytt heller. En åpen slutt betyr ikke å la alt stå åpent, så manuset føles uferdig. Spør du meg, bør slutten inneholde en spore av håp – selv om det ikke trenger å være ren happy ending. Det er ikke noe godt å avslutte en bok og føle at hele verden går under.
LYKKE TIL!

Publisert i Generelt | 17 kommentarer

Tips mot tidsklemma (eller: Hvordan realisere en drøm!)

Hvordan rekker du alt? Det spørsmålet får jeg veldig ofte. Vel, jeg skal svare så konkret jeg kan, og kanskje kan du bruke noen av tipsene. Husk: Det finnes like mye tid som før. Det gjelder bare å prioritere riktig. Jeg har ikke mengder av energi, jeg heller, jeg er bare glad i å strukturere hverdagen, og veldig lite glad i å bruke unødig tid på hverdagslige sysler.

1. Kutt ut eller begrens TV-titting, PC og smarttelefon. Det stjeler ekstremt mye tid! Bli enig med deg selv om å ha noen «hvite» dager, eller bestem deg for hvor mange timer du vil bruke på det per dag. Det gagner også barna – hos oss har vi en regel om at vi ikke åpner PC-en fra vi har hentet barna i barnehagen til de har lagt seg, og bruker telefonen minst mulig. Det hjelper ikke å være til stede hvis du ikke er mentalt til stede.

2. Hvis du/dere har råd: Skaff dere hjelp i huset. Eller robotstøvsuger og robotvaskehjelp, slik vi har. Det sparer oss for mye jobb! Etter hvert har vi blitt glad i de små, effektive robotene, som har fått navnet «Mathea» og «Theo» (døpt av barna).

3. Synkroniser kalenderne på mobilene deres. Slik har dere til enhver tid oversikt over hva den andre skal i løpet av dagen, og det er ingen tvil om hvem som skal hente og levere hvor. Krangling om hvem som gjør mest utenfor husets fire vegger? Det er lett å se på en slik kalender, og dermed lett å justere (forhåpentligvis ;-) ).

PS! Trenger du oppskrift på synkronisering? Den legges ut senere!

4. Bli enige om ansvarsområder. i huset. Da slipper dere å føre telling over hvem som gjorde hva sist. En tar søppel og oppvask for eksempel, mens en andre tar klesvasken og støvsuging.
Barna bør også få ansvar for oppgaver.

5. Pendler du? Lag en avtale med arbeidsgiver om at jobbing på tog eller buss inngår som en del av den totale arbeidsdagen. Slik gjør du pendlingen konstruktiv, fremfor at den blir noe som spiser av fritiden din.

6. Tenker du at du skal bli ferdig med alt på jobb, før du kan puste ordentlig ut? Det er en av de hyppigste årsakene til at folk blir utbrent. Du blir aldri helt ferdig med arbeidsoppgavene, og det vil alltid komme nye. Skru av maskinen når arbeidstiden er over, tøm hodet og brett opp ermene igjen neste dag.

7. Du trenger ikke være med på alt. Tenk deg godt om før du sier ja til noe. Er det virkelig nødvendig? Har du lyst? Er det noen som blir såret eller lei seg hvis du ikke blir med?

8. Skriv ned alt du bruker tid på. Du kan bli overrasket over hvor mange «usynlige» tidstyver som finnes. Se etter kreative tiltak for å redusere eller kvitte deg med tidstyvene.

9. Ta med barna i husarbeidet, gjerne en halvtime eller time før de legger seg. Det kan være hyggelig å gjøre sammen, barna føler seg til nytte og du får bedre tid når de har lagt seg. Arranger eventuelt familiedugnad en dag i helgen, der alle er med og bidrar.

10. Liten tid til trening? Det er synd, for trening gir overskudd. Det er ofte tungt å trene etter middag. Forsøk å trene før jobb, sykle til jobben, tren i lunsjen eller etter favorittprogrammet på tv.

11. Blås i detaljene. Detaljoppheng- og styring er et typisk kvinnesyndrom: Det er ikke lov å sende fra seg en mail før den er fri for alle skrivefeil (selv om det er til barnas fotballtrener, som skummer den på ett minutt og sletter den rett etterpå). Det er lett å bruke uforutmessig mye tid på å gjøre alt perfekt, og så er det ikke engang sikkert det blir lagt merke til. Mitt beste råd: Bruk tid på alt som synes og som er viktig for deg, og slurv med resten. I det hele tatt burde vi kvinner lære oss å slurve mer!

12. Ha storhandling en gang i uka, det er mer økonomisk og tidsbesparende enn å handle hver dag.

13. Ta av push-funksjonen på mailen din, og les den på faste tidspunkt i løpet av dagen. Ta av varsellyden på meldinger, når folk sender en melding fremfor å ringe betyr det at de ikke venter øyeblikkelig respons.

14. Ha autogiro på regningene dine, så slipper du å bruke unødig tid på dette.

15. Skriv lister over alt du skal gjøre, og kryss av etter hvert som det er gjort. Da slipper du å stresse med å tenke på det.

16. Hiv alt du ikke trenger. Rene flater gir som oftest et klarere hode, og du slipper å bruke tid på å finne det du trenger. Å hive gammelt gods kan også føles som en renselsesprosess i seg selv.

17. Mange barn og mye fritidsaktiviteter? Samkjør med andre foreldre, så dere kan bytte på å kjøre og hente barna.

18. Nå får du kanskje mer tid til å kose deg med akkurat det du vil. Eller har du en drøm, et mål du vil nå? Sett av tid, for eksempel 3 timer i uka (det tilsvarer en kvelds tv-titting, hvis du er på snittet!), til å jobbe for dette. Ta drømmen din på alvor! Det er NÅ du lever.

Robotstøvsugeren "Mathea" - min nye bestevenninne

Synkrone kalendre på telefonen er genialt - meg i rødt, Sven Inge i blått og svigermor i lilla (i tilfelle vi lurer på barnevakt)

Publisert i Generelt | 7 kommentarer

Ipad-spill for barn

Sommer er tid for lange reiser med barna, og da skader det ikke å ha en Ipad for hånden ;-)

I dagens VG anbefaler jeg Ipad-apps for de minste. Mulig noen kjenner igjen et par av barna i dommerpanelet også?

Ipad for smårollingene - VG i dag

<a href=»http://www.blogglisten.no»><img src=»http://www.blogglisten.no/connect/a149b77c90976f10af9a75874f293b22» alt=»Blogglisten» /></a>

Publisert i Spill | 6 kommentarer

Hvordan bli forfatter?

Å være forfatter er en morsom og krevende jobb.

Å bli forfatter er en jobb. En morsom jobb, og en krevende en. Du vet sjelden utfallet, og det kan være både spennende og frustrerende. Går du med en skrivedrøm i magen? Jeg deler mine beste tips:

- Skriv litt – hver dag. Dette rådet fikk jeg faktisk av Ari Behn – jeg laget et portrettintervju av ham rett før han ble royal. Han sa følgende: Ha som mål at du skal skrive en setning hver dag. Noen ganger blir det med den ene setningen, andre ganger skriver du flere sider. Det rådet fulgte jeg – og det funker.

- Kutt ned på tidstyvene. De største synderne er Smarttelefoner, PC og TV – og derav facebook, Twitter og andre sosiale medier. Lag for eksempel en «ren» time hver kveld der du bestemmer deg for å skrive.

- Les gode romaner, gå på skrivekurs, les bøker om skrivekunst. Som alt annet er skriving 10 prosent talent og 90 prosent trening. Når jeg leser mine første manus skjemmes jeg. Men ett sted må man begynne. Jeg anbefaler forøvrig boken «How to write a damn good novel» – det er en kort og konkret bok om å skrive gode bøker.

- Få en du kjenner, som er skrivekyndig og god på å «se» tekst, til å lese gjennom og gi ærlige tilbakemeldinger. Husk: En god venn hjelper deg ved å gi konstruktiv kritikk.

- Send inn manus til forlag. Du vil trolig ikke bli antatt første gangen. De store forlagene får inn over tusen manus i året, og bare noen få prosent blir antatt. Under halvparten av manusene får konsulentuttalelse, så får du det – vær takknemlig. Når du er over skuffelsen og sårheten – ta for deg tilbakemeldingen og lær av den. Gjør det bedre neste gang. Dette er min «skole» – jeg ser i ettertid at de som regel har hatt helt rett.

- Skriv fra ditt eget univers. Dette er ikke et must, men det kan være lurt – i alle fall i starten. Skriver du fra et miljø du kjenner godt, blir det mer troverdig. Det som kan virke kjedelig for deg, er ofte spennende for andre. En venninne synes for eksempel min drabantbyoppvekst er spennende, mens jeg fascineres av hennes barndom i en liten sørlandsby.

- Det beste rådet i verden, som jeg engang fikk av min mor: Skriv rett fra levra. Ikke vent på det perfekte, ikke flikk på hver setning. Da mister som regel teksten energi, og du sensurerer deg selv i en fase der kreativiteten bør flyte fritt. La alt renne ut av deg. Etterpå kan du pirke og perfeksjonere. Slik skriver jeg ALLTID.

- Ikke utsett skriveprosjektet eller vent på inspirasjon. Er du sikker på at tiden og inspirasjonen kommer? Hvis du virkelig har en drøm om å skrive – gjør det NÅ. I morgen kan det være for sent. Det er langt frem. Men du trenger ikke gå mer enn et skritt om veien. Og du har ingen hast med å komme deg frem, har du vel? I motsatt fall – se neste punkt.

- Sett deadlines for deg selv. Eller lag en slik avtale med en venninne, der hun eller han venter på tekstutdrag fra deg. Det er også konkurranser du kan melde deg på, som går ut på å skrive så og så mange tegn per dag. Det kan være veldig effektivt hvis du har tregt for å komme i gang.

- Du trenger ikke en perfekt, liten skrivestue for å skrive bøker. De færreste har det. Jeg skriver i rushen på toget med propper i ørene, og med laptopen på fanget nå ungene er i seng.

- Vær forberedt på avslag. Selv har jeg trolig norgesrekord i refusjoner. Det samme hadde Jens Bjørneboe og Sigrid Undset! Med andre ord: Du er i godt selskap.

- Vær forberedt på at det å skrive en bok er et stort prosjekt. Det kan være mange timer i ensomhet, mye korrigeringer, frustrasjoner, motløshet og skrivesperre. De som lever med forfattere vet hvoran det kan være: Min mann har stoppet meg flere ganger mens jeg har på vei til å kaste PC-en i søpla. 

- Ikke gi opp. Du kan miste troen på deg selv, det har jeg gjort uttallige ganger.Hvorfor sitter jeg her og skriver på noe som ikke blir noe av, mens andre går på kino og ser på tv? Fordi jeg vil. Så sterkt at jeg ikke føler jeg har noe valg. Et indre driv, en seig kraft, en fandenivoldskhet – kall det hva du vil. Det er bare slik det er. Heldigvis har jeg hatt gode hjelpere og støttespillere. Når du er i ferd med å miste motet: Hent støtte fra noen som har tro på deg.

- Hvis du ikke skriver den nye «Harry Potter»- serien eller heter Jo Nesbø vil du trolig ikke bli rik av å være forfatter. Og det er kanskje like greit. Hvis du skriver med dollartegn i øynene blir det sjelden bra. Bli aksjemegler i stedet. Så er det verdt det? Jeg synes det. Når leserne mine forteller at de blir sugd inn i et univers, når jeg klarer å skape noe som griper dem, når jeg kan manipulere positivt med følelser, når setningene flyter avgårde, karakterene lever-  ja, da er det morsommere og mer givende enn alt annet i verden. Det føles som når jeg har båret rundt på et skrikende barn i flere timer, og lurer på hvorfor jeg egentlig orker. Og så stilner det av og jeg får verdens mest strålende, tannløse lille smil. Da vet jeg hvorfor jeg orker.

Illustrasjon: Tom Sølvberg

Publisert i Bøker | 18 kommentarer

Om å skrive en romanserie

Da jeg ble spurt om å skrive en serie, nølte jeg litt. Ville jeg bli satt i bås nå, så jeg ikke kunne skrive enkeltstående bøker etterpå? Ville jeg få mye negativ kritikk? Kunne jeg bruke min egen stemme, eller var jeg pålagt å skrive»han stakk sitt kraftige sverd inn i hennes fuktige hule, og etterpå tok de et sødmefylt farvel»?.

Heldigvis var det ikke slik. Forlaget var opptatt av at jeg ikke trengte å lese serier, og at jeg kunne bruke min egen stemme. De la også sterk vekt på kvalitet, og jeg var både imponert og forundret (og til tider frustrert!) over hvor høye krav de stilte til bøkene. Bok 1 er sikkert skrevet om 25 ganger. Så ble det også bra til slutt.

Jeg fikk frihet til å skrive bøkene omtrent slik jeg ville. Likevel var det noen klare sjangerkrav: Det måtte være en kvinnelig heltinne, en historisk setting, store doser dramatikk og lidenskap og selvsagt: En god cliffhanger, som får leseren til å løpe og kjøpe neste bok. Det er lett å ty til klisjeer når man skal ha en kvinnelig heltinne og mye lidenskap. Men hei – er ikke hele kjærligheten, hele livet, egentlig en eneste stor klisje? Den har bare ulike innpakninger. Jeg bestemte meg for å spille på lag med klisjeene, leke med dem, gjøre dem til mine, og så gi det hele en liten twist litt ut i serien. Kanskje er ikke alle personene helt slik leseren tror? Kanskje får kjærligheten helt andre prøvelser enn ventet? Den som leser, får se.

På mange måter er det viktig å være sjangertro. Leseren skal ikke få en ren kjærlighetsroman når hun har kjøpt krim, eller en bok om kvantefysikk når hun har kjøpt en serieroman. Men alle sjangre bør utfordres av og til. Det er viktig å sprenge grenser for å få nye lesere og for å heve sjangeren ethakk. Jeg mener forlagene har et ansvar for å fornye seg innenfor sjangeren, forfatteren et ansvar for å levere kvalitet og anmelderne et ansvar for å respektere bøker med mykt omslag. Aviser som bare skriver noen hånlige og intetsigende setninger om en ny serieroman, og som tydelig ikke har lest hele boken engang, burde heller ha latt være. Da gjør engasjerte bokbloggere en bedre jobb. De er absolutt ikke ukritiske, men nyanserte i sin anmeldelse og respektfulle i sin kritikk.

Det er varierende kvalitet på serieromaner, akkurat som det er på enkeltstående bøker. Selv bestreber jeg å levere kvalitet og en litt ny vri – jeg skriver fra  60-tallet. Jeg forsøker å gjøre karakterene flerdimensjonale og problemene realistiske. Ellers har jeg all respekt for serieforfattere, deriblant meg selv. Å skrive en serie er som et maratonløp. Det er mye som skal gjøres på kort tid; følge opp tråder, lage spennende cliffhangere, sjekke historiske fakta, skape høyt spenningsnivå og troverdighet. Men det er moro, og man får utrolig mye respons fra lesere rundt omkring i landet. Det står noen og heier på sidelinjen, og da holder man ut slitet og kommer i mål med et svett smil.

Publisert i Bøker | Skriv en kommentar

Sofia på Måkøya

Jeg begynte på serien «Sofia på Måkøya» i 2007. Det begynte med at jeg sendte inn manus til en spenningsroman til Schibsted Forlag. Jeg ble oppringt av en redaktør, som sa de likte manuset men at de ikke kunne bruke det i sin opprinnelige form. Om jeg kunne tenke meg å skrive en serie for dem?

Det måtte jeg tenke på. Jeg hadde aldri forestilt meg selv som en serieforfatter, og heller aldri lest en serie. Jeg samlet inn råd fra venner og familie og tenkte i flere dager, og endte opp med å si ja. På den betingelse at jeg kunne bruke min egen stemme, skrive fra nær fortid (jeg er ikke veldig historieinteressert), og skrive fra Måsøy.

Min svigerfar er fra Måsøy, så jeg er så heldig å ha fått være der ved noen anledninger. Måsøy er en liten øy rett ved Nordkapp, og en av de vakreste stedene i verden. Den kritthvite fjæra med det turkise, grunne vannet, de fargerike, vindskjeve husene, de spisse fjellene, den spennende naturen … Jeg ble bergtatt fra første stund, og ville bare reise tilbake, igjen og igjen. Det har jeg ikke mulighet til, men heldigvis kan jeg gjøre det i bøkene mine.

Se bilder fra Måsøy her

«Sofia fra Måkøya» handler om Sofia, en ung jente som reiser fra Hovedstaden til Måsøy for å jobbe som lærervikar. Året er 1964, og Sofia går med tupert hår og korte skjørt. På øya møter hun kvinner med skaut og skeptiske blikk, og barske fiskere som ser langt etter henne. En av dem heter Magnus, og blir hennes store kjærlighet. Men utfordringene står i kø for paret, både på øya og i hovedstaden …

Serien er basert på historien om mine svigerforeldre. Svigermor reiste til Måsøy på nøyaktig samme tid som Sofia, og møtte min svigerfar. De fikk etter hvert tre barn sammen, og bor nå på Solbergmoren – rett ved oss. Men likheten stopper der. Alt som skjer i serien er ren fiksjon, selv om det her og der er krydret med historier fra svigefar. For han er en historieforteller av rang.

Takk svigermor og svigerfar, for at dere bistår med historier og sjekk av historiske fakta, og takk Synøve, for at du retter alle dialogene til korrekt finnmarking. Takk også til min dyktige redaktør, Lise Valbø Rønningen, og til alle som har lest gjennom bøkene og gitt tilbakemeldinger – hver eneste en av dere. Uten dere hadde ikke dette gått!

Her kan du lese mer om serien, og eventuelt bestille abonnement:

Sofia på Måkøya

Noen tilbakemeldinger på serien så langt:

Beate-Lill blogger om bøker

Lines lille hjørne

Anettes bokboble

Publisert i Bøker | Skriv en kommentar