Det spørsmålet får jeg stadig vekk. Og når jeg ble oppfordret til å skrive et blogginnlegg om det, tok jeg utfordringen på strak arm. Ettersom jeg i prinsippet gjør begge deler, i alle fall ut dette året, kan jeg si litt om likhetene og ulikhetene. Det er mange spirende forfattersjeler der ute, og flere av dem lurer på om de skal gå for serie eller enkeltstående bøker. Jeg vil si at begge deler er givende, og gir verdifull erfaring.
Likheter og ulikheter:
1. Skap en ramme rundt fortellingen
- I en serieroman må du til en viss grad følge en «mal». Leserne forventer en viss andel drama, spenning og kjærlighet – og gjerne i en historisk setting (historiske romaner selger i alle fall best). Det kan føles litt kvelende å føle en slik mal. På en annen side gjør det skrivingen enklere – du har en ramme å forholde deg til.
- I enkeltstående bøker står du friere til å skrive historien slik du vil. Men husk at forlaget som oftest har ønsker om endringer, og dette kan føre til at du må skrive om en bok flere ganger. De fleste må gjennom denne «kverna» – i alle fall debutanter.
2. Dra leseren inn i universet
- Når du skriver serie er det svært viktig at den første boken fenger, slik at leseren henger med videre. De tre første bøkene regnes som særlig viktige, og det er disse det er mest jobb med. Etter dette går det som regel enklere og raskere å skrive, for da er karakterene og historien etablert.
- I enkeltstående bøker er det også viktig at leseren kommer øyeblikkelig inn i universet. Hvor mange ganger har du ikke lagt fra deg en bok etter noen sider fordi den ikke fenger?
3. Få mange tilhengere
- I serielitteratur får du mange gode tilhengere, hvis du er heldig og serien fenger. Det finnes ikke noe som varmer hjertet mer enn når noen leser boken din to ganger rett etter hverandre, bare fordi de ikke vil slippe universet før neste bok kommer.
- Du har som regel ikke like mange tilhengere når du skriver enkeltstående bøker, hvis ikke du har et kjent navn. Fordelen er at du får anmeldelser (selv om dette også er på godt og vondt). Dessverre er det ikke like mange som anmelder serielitteratur.
4. Vær kreativ under press
- Å skrive serie er et maratonløp. Det kan være slitsomt og krevende å skrive under press, og det krever sin kvinne (eller mann) å holde kvaliteten oppe. Samtidig får du trent opp selvdisiplinen og kunsten å være kreativ under press. Å være forfatter er en jobb som alt annet , og fjernt fra kunstnermyten om å sitte i solnedgangen og vente på inspirasjon.
- Når du skriver enkeltstående bøker har du ikke samme tidspress på deg. Det er befriende, og det gjør det lettere å opprettholde god kvalitet hele veien. Samtidig kan du bli lite produktiv, når du ikke har en deadline. Det er også mer rom for å være selvkritisk, i en periode der du burde la kreativiteten flyte fritt (og heller lese deg selv kritisk i etterkant).
5. Skap kvalitet
- Forlagene tilstreber kvalitet, enten du skriver enkeltstående bøker eller serier. Dessverre lider serielitteraturen av unødvendig komplekser og myter. Det er bare tull at man er forpliktet til å legge inn heftige sexscener. Ja, sex selger. Men du velger selv hvor detaljert du vil skrive det – eller om det i det hele tatt skal med. Redaktørene tilstreber god dramaturgi, troverdige karakterer, historisk korrekte fakta, leservennlighet og tilgjengelig, og gode cliffhangere som skal drive leseren videre. Her har alle noe å lære!
Etter å ha skrevet på «Sofia på Måkøya»-serien siden 2007, er jeg klar for å gjøre noe annet. Med meg på veien tar jeg med meg erfaringen serielitteraturen har gitt meg. Det å skrive gode pageturnere under press og få tusenvis av lesere til å kjøpe boken din hver måned, det er en kraftprestasjon i seg selv.
Heia forfattere i alle kategorier!











