Kristines skriveblogg

Det spørsmålet får jeg stadig vekk. Og når jeg ble oppfordret til å skrive et blogginnlegg om det, tok jeg utfordringen på strak arm. Ettersom jeg i prinsippet gjør begge deler, i alle fall ut dette året, kan jeg si litt om likhetene og ulikhetene. Det er mange spirende forfattersjeler der ute, og flere av dem lurer på om de skal gå for serie eller enkeltstående bøker. Jeg vil si at begge deler er givende, og gir verdifull erfaring.

Likheter og ulikheter:

1. Skap en ramme rundt fortellingen

-  I en serieroman må du til en viss grad følge en «mal». Leserne forventer en viss andel drama, spenning og kjærlighet – og gjerne i en historisk setting (historiske romaner selger i alle fall best). Det kan føles litt kvelende å føle en slik mal. På en annen side gjør det skrivingen enklere – du har en ramme å forholde deg til.

- I enkeltstående bøker står du friere til å skrive historien slik du vil. Men husk at forlaget som oftest har ønsker om endringer, og dette kan føre til at du må skrive om en bok flere ganger. De fleste må gjennom denne «kverna» – i alle fall debutanter.

2. Dra leseren inn i universet

- Når du skriver serie er det svært viktig at den første boken fenger, slik at leseren henger med videre. De tre første bøkene regnes som særlig viktige, og det er disse det er mest jobb med. Etter dette går det som regel enklere og raskere å skrive, for da er karakterene og historien etablert.

- I enkeltstående bøker er det også viktig at leseren kommer øyeblikkelig inn i universet. Hvor mange ganger har du ikke lagt fra deg en bok etter noen sider fordi den ikke fenger?

3. Få mange tilhengere

- I serielitteratur får du mange gode tilhengere, hvis du er heldig og serien fenger. Det finnes ikke noe som varmer hjertet mer enn når noen leser boken din to ganger rett etter hverandre, bare fordi de ikke vil slippe universet før neste bok kommer.

- Du har som regel ikke like mange tilhengere når du skriver enkeltstående bøker, hvis ikke du har et kjent navn.  Fordelen er at du får anmeldelser (selv om dette også er på godt og vondt). Dessverre er det ikke like mange som anmelder serielitteratur.

4. Vær kreativ under press

- Å skrive serie er et maratonløp. Det kan være slitsomt og krevende å skrive under press, og det krever sin kvinne (eller mann) å holde kvaliteten oppe. Samtidig får du trent opp selvdisiplinen og kunsten å være kreativ under press. Å være forfatter er en jobb som alt annet , og fjernt fra kunstnermyten om å sitte i solnedgangen og vente på inspirasjon.

- Når du skriver enkeltstående bøker har du ikke samme tidspress på deg. Det er befriende, og det gjør det lettere å opprettholde god kvalitet hele veien. Samtidig kan du bli lite produktiv, når du ikke har en deadline. Det er også mer rom for å være selvkritisk, i en periode der du burde la kreativiteten flyte fritt (og heller lese deg selv kritisk i etterkant).

5. Skap kvalitet

- Forlagene tilstreber kvalitet, enten du skriver enkeltstående bøker eller serier. Dessverre lider serielitteraturen av unødvendig komplekser og myter. Det er bare tull at man er forpliktet til å legge inn heftige sexscener. Ja, sex selger. Men du velger selv hvor detaljert du vil skrive det – eller om det i det hele tatt skal med. Redaktørene tilstreber god dramaturgi, troverdige karakterer, historisk korrekte fakta, leservennlighet og tilgjengelig, og gode cliffhangere som skal drive leseren videre. Her har alle noe å lære!

Etter å ha skrevet på «Sofia på Måkøya»-serien siden 2007, er jeg klar for å gjøre noe annet. Med meg på veien tar jeg med meg erfaringen serielitteraturen har gitt meg. Det å skrive gode pageturnere under press og få tusenvis av lesere til å kjøpe boken din hver måned, det er en kraftprestasjon i seg selv.

Heia forfattere i alle kategorier!

Endelig er boken er! «I skyggen av store trær» er min første enkeltstående roman, og den lanseres av Gyldendal i disse dager. Håper du vil lese den!

Les hvordan forlaget beskriver boken her! På samme side kan du bestille «I skyggen av store trær».

http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/I-skyggen-av-store-traer

«I skyggen av store trær» har fått terningkast 5 av Trønderavisa. Les hva de skriver om boken her:

Betahes Bokhylle (blogg) ga boken terningkast 6:

Dette er en «page-turner», en varm og vakker bok og det er nesten som jeg blir litt «misunnelig» på de som ikke har fått gleden av å lese denne enda. Jeg håper at det kommer flere bøker fra denne kanten! Det var rett og slett umulig å legge den fra seg, fordi jeg måtte vite hvordan dette skulle gå. Dette er sommerens MÅ HA- bok! Ikke noe å trekke her – Terningkast 6!

1. februar starter jeg for meg selv – og firmaet har fått det velklingende navnet «Fabel & Blendverk».

Jeg har sagt opp min faste stilling som journalist/nettredaktør i Egmont HM Forlag, rett og slett sluppet tak i det trygge (trygghet er en illusjon) og satset på det jeg brenner for og VIL gjøre. Det gjør meg glad, inspirert og full av krutt!

Behov for min kompetanse? Her er litt av hva »Fabel & Blendverk» kan tilby:

Skribentarbeid
Jeg er først og fremst forfatter. Jeg har skrevet en skjønnlitterær bok for Gyldendal som kommer til våren og skriver på en bokserie for Schibsted. Jeg har også lang og bred erfaring med å skrive og redigere artikler, manus og reklametekster. Trenger du noen til å skrive for deg? Ikke nøl med å ta kontakt.

Mine bøker:

http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/I-skyggen-av-store-traer

http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Norske-romanserier/Sofia-pa-Makoya/
Voicing

Jeg gir stemme til diverse reklamer, jingler og informasjonsfilmer. Trenger du en stemme? Jeg bistår gjerne. Se eksempel under:

Tjørhomfjellet_Drømmedag_2012
Coaching/Gestaltterapi
Jeg er snart halvveis i en fire års utdanning som gestaltterapeut. Etter hvert kan jeg begynne å gi timer som coach/gestaltterapeut. Det vil bli mer informasjon om dette på en egen side.
Lurer du på hva gestaltterapi er? Se her for en kort beskrivelse:

http://no.wikipedia.org/wiki/Gestaltterapi

Kontakt: kristine@s-henningsen.com
Logoen er illustrert av min gode venn og illustratør Tom Sølvberg

1. Skriv ned noen setninger om hva du vil formidle. Hva er budskapet, hvem skriver du for og hvordan skal du fortelle det? Med noen enkle setninger på veggen, eller i bakhodet, vil boken automatisk bli mer spissvinklet. Da unngår du lettere ”turer på skauen” og unødige partier.
2. Planlegg. Det er mange måter å skrive en bok på. Fremgangsmåten beror på både forfatteren og sjangeren. Noen planlegger handling og synopsis ned til minste detalj før de begynner, mens andre lar det flyte mer av seg selv. Skal du skrive krim, er det viktig å ha et plot og planlegge godt, så leseren får passe doser med drypp til riktig tid. Uansett er det viktig at boken har driv hele veien, så leseren ikke faller av.
3. Skap troverdige karakterer. Er de vage for deg, er de vage for leseren også. Tenk gjennom hver enkelt karakter, tegn dem gjerne opp eller klipp ut bilder av mennesker som ligner. Lag en liten biografi til hver enkelt: Hvordan er de som personer? Hva jobber de med? Hva slags hobbyer har de? Hvordan er relasjonene til de andre menneskene i boken? Husk: Endimensjonale karakterer er kjedelige. Komplekse karakterer er spennende – og mer troverdige.
4. Tenk dramaturgi. Skriv gjerne ned alle kapitlene, for eksempel med tittel og noen stikkord, så kan du omrokkere på rekkefølgen etterpå. Heng gjerne opp arkene på veggen og lek deg frem. Hva skjer hvis noe bytter plass? Klassisk dramaturgi går ut på at man skal bygge opp konflikter i begynnelsen av boken, som løser seg underveis. Mot midten av boken bygger det seg opp til en mindre konflikt, som løser seg, og omtrent en tredel ut i handlingen skjer det en kraftig opptrapping av den største konflikten. Så trappes konflikten gradvis ned (løser seg) mot slutten av boken.
5. Fang leseren raskt. Du har bare noen, få korte setninger på deg til å kapre leseren. Kjeder hun seg, klapper hun fort igjen boken din og velger en annen. Kanskje har du en spesiell scene du vil starte med, som drar leseren inn i handlingen? En spennende dialog? Eller et spesielt bilde som vekker nysgjerrigheten?
6. La det flyte. Ikke flikk på hver setning mens du skriver. La det flyte fritt, da får det mer driv, energi og nerve. Har du en sensurerende figur på skulderen, som ødelegger for deg? Forestill deg at du lukker ham inne i et skap, og at du ikke slipper ham ut igjen før du skal i gang med redigeringsfasen. Husk: Det er ingen som trenger å lese det du har skrevet før du er klar for det. Selv viser jeg aldri noen min råtekst, mannen min får ikke engang lov til å kikke meg over skulderen. Da hadde han lurt på om jeg hadde ghostwriter til alle bøkene mine.
7. Si kun én ting og vis kun ett bilde om gangen. Hvis ikke har det en tendens til å slå hverandre i hjel. Dropp jåleriet, og kill your darlings.
8. Smak på setningene dine. Les dem gjerne høyt, eller hele deler av teksten. Da er det lettere å se hvordan flyten er og oppdage hvor det eventuelt skurrer.
9. 3 gode, generelle skriveråd: Del opp lange og innfløkte setninger. Plasser verbet tidlig i setningen. Show, dont tell.
10. Statistikker viser at folk husker åpne slutter best. Sannsynligvis er det et fenomen vi i gestaltterapien kaller for ”en ulukket gestalt”. Det vi ikke har fått avsluttet i hodet, husker vi bedre. Men ikke la leseren føle seg snytt heller. En åpen slutt betyr ikke å la alt stå åpent, så manuset føles uferdig. Spør du meg, bør slutten inneholde en spore av håp – selv om det ikke trenger å være ren happy ending. Det er ikke noe godt å avslutte en bok og føle at hele verden går under.
LYKKE TIL!

Hvordan rekker du alt? Det spørsmålet får jeg veldig ofte. Vel, jeg skal svare så konkret jeg kan, og kanskje kan du bruke noen av tipsene. Husk: Det finnes like mye tid som før. Det gjelder bare å prioritere riktig. Jeg har ikke mengder av energi, jeg heller, jeg er bare glad i å strukturere hverdagen, og veldig lite glad i å bruke unødig tid på hverdagslige sysler.

1. Kutt ut eller begrens TV-titting, PC og smarttelefon. Det stjeler ekstremt mye tid! Bli enig med deg selv om å ha noen «hvite» dager, eller bestem deg for hvor mange timer du vil bruke på det per dag. Det gagner også barna – hos oss har vi en regel om at vi ikke åpner PC-en fra vi har hentet barna i barnehagen til de har lagt seg, og bruker telefonen minst mulig. Det hjelper ikke å være til stede hvis du ikke er mentalt til stede.

2. Hvis du/dere har råd: Skaff dere hjelp i huset. Eller robotstøvsuger og robotvaskehjelp, slik vi har. Det sparer oss for mye jobb! Etter hvert har vi blitt glad i de små, effektive robotene, som har fått navnet «Mathea» og «Theo» (døpt av barna).

3. Synkroniser kalenderne på mobilene deres. Slik har dere til enhver tid oversikt over hva den andre skal i løpet av dagen, og det er ingen tvil om hvem som skal hente og levere hvor. Krangling om hvem som gjør mest utenfor husets fire vegger? Det er lett å se på en slik kalender, og dermed lett å justere (forhåpentligvis ).

PS! Trenger du oppskrift på synkronisering? Den legges ut senere!

4. Bli enige om ansvarsområder. i huset. Da slipper dere å føre telling over hvem som gjorde hva sist. En tar søppel og oppvask for eksempel, mens en andre tar klesvasken og støvsuging.
Barna bør også få ansvar for oppgaver.

5. Pendler du? Lag en avtale med arbeidsgiver om at jobbing på tog eller buss inngår som en del av den totale arbeidsdagen. Slik gjør du pendlingen konstruktiv, fremfor at den blir noe som spiser av fritiden din.

6. Tenker du at du skal bli ferdig med alt på jobb, før du kan puste ordentlig ut? Det er en av de hyppigste årsakene til at folk blir utbrent. Du blir aldri helt ferdig med arbeidsoppgavene, og det vil alltid komme nye. Skru av maskinen når arbeidstiden er over, tøm hodet og brett opp ermene igjen neste dag.

7. Du trenger ikke være med på alt. Tenk deg godt om før du sier ja til noe. Er det virkelig nødvendig? Har du lyst? Er det noen som blir såret eller lei seg hvis du ikke blir med?

8. Skriv ned alt du bruker tid på. Du kan bli overrasket over hvor mange «usynlige» tidstyver som finnes. Se etter kreative tiltak for å redusere eller kvitte deg med tidstyvene.

9. Ta med barna i husarbeidet, gjerne en halvtime eller time før de legger seg. Det kan være hyggelig å gjøre sammen, barna føler seg til nytte og du får bedre tid når de har lagt seg. Arranger eventuelt familiedugnad en dag i helgen, der alle er med og bidrar.

10. Liten tid til trening? Det er synd, for trening gir overskudd. Det er ofte tungt å trene etter middag. Forsøk å trene før jobb, sykle til jobben, tren i lunsjen eller etter favorittprogrammet på tv.

11. Blås i detaljene. Detaljoppheng- og styring er et typisk kvinnesyndrom: Det er ikke lov å sende fra seg en mail før den er fri for alle skrivefeil (selv om det er til barnas fotballtrener, som skummer den på ett minutt og sletter den rett etterpå). Det er lett å bruke uforutmessig mye tid på å gjøre alt perfekt, og så er det ikke engang sikkert det blir lagt merke til. Mitt beste råd: Bruk tid på alt som synes og som er viktig for deg, og slurv med resten. I det hele tatt burde vi kvinner lære oss å slurve mer!

12. Ha storhandling en gang i uka, det er mer økonomisk og tidsbesparende enn å handle hver dag.

13. Ta av push-funksjonen på mailen din, og les den på faste tidspunkt i løpet av dagen. Ta av varsellyden på meldinger, når folk sender en melding fremfor å ringe betyr det at de ikke venter øyeblikkelig respons.

14. Ha autogiro på regningene dine, så slipper du å bruke unødig tid på dette.

15. Skriv lister over alt du skal gjøre, og kryss av etter hvert som det er gjort. Da slipper du å stresse med å tenke på det.

16. Hiv alt du ikke trenger. Rene flater gir som oftest et klarere hode, og du slipper å bruke tid på å finne det du trenger. Å hive gammelt gods kan også føles som en renselsesprosess i seg selv.

17. Mange barn og mye fritidsaktiviteter? Samkjør med andre foreldre, så dere kan bytte på å kjøre og hente barna.

18. Nå får du kanskje mer tid til å kose deg med akkurat det du vil. Eller har du en drøm, et mål du vil nå? Sett av tid, for eksempel 3 timer i uka (det tilsvarer en kvelds tv-titting, hvis du er på snittet!), til å jobbe for dette. Ta drømmen din på alvor! Det er NÅ du lever.

Robotstøvsugeren "Mathea" - min nye bestevenninne

Synkrone kalendre på telefonen er genialt - meg i rødt, Sven Inge i blått og svigermor i lilla (i tilfelle vi lurer på barnevakt)